Krigerens lønn er Døden
Kampsang og stridshorn
sverd svinges tungt
slaktes fiendes rekker
hauser faller til blodsottet mark
svikeren bærer jødekrist`s merke

Slagdjerv kriger hård som berg
stridsmannens evige ry
kamplysten kriger sitt våpen han fast
til seierfars hall venter de utkåredes plass

Ravn i slagmarks åtsel skal fråde
Ormyngels slektstre skjenkes ei nåde
Da nattriders hest skal svikerkjød råde

Thorrs vrede styrker en kommende makt
Tyrs rune pryder kampsverdets prakt
Norner vevde Jarlsønns tråder sterke
Valkyrjer velg oss med gudenes merke!

Hører du Odhinn, dine seirende barn
Ser du Odhinn, dine kampglade sønner

Stridende skal man forlate gitt liv
vårt folkfell aldri i trelledoms viv
våpendans mannefall på vollen rød
på slagmark Germaneren frykter ei død....

Mariann
Tekst: Knut Murer, Den Norske Legion

Den gang jeg pakket og skulle dra av sted;
Da gråt Mariann – hun ville være med.
Jeg klappet hennes røde kinn
Og hvisket ømt i hennes øre inn:
Jeg kommer tilbake til Jul, Mariann

Og Julen den kom, det ble gitt permisjon,
De andre fikk reise – jeg ble i legion`n
Da tok jeg en juledram
Og sendte Mariann et telegram:
Jeg kommer tilbake til vår`n, Mariann

Og våren den kommer og hun venter enn
På meg som har lovet å komme hjem igjen.
Nå skriver jeg mitt testament
På gammelt, gulnet, russisk pergament:
Jeg kommer tilbake om hundrede år.

Forlatt
Det største svik, mot folk og land
en konge flyktet, til Englands havn…



Copyright © FORHATT 2012. All rights reserved.